Om du er jobbsøker, så kan du fort bli spurt om å ta en evnetest. Evnetester er en flott måte å vurdere hvem som er interessante kandidater før en ansettelse. Ettersom rekrutteringsprosessen kan være lang og vanskelig, så er det mange store bedrifter som tar steget via nettbaserte tester for å spare tid og penger.
Evnetester er ikke nødvendigvis vanskelige, men de kan være lure. Om du har fått beskjed om og ta en eller flere tester, så er det smart å være godt forberedt. Noen spørsmål kan være enkle og greie. Men samtidig krever mange spørsmål logikk og abstrakt tenkning for å kunne løses. Om du aldri har løst slike spørsmål før, så har du en ufordel.
Du får som regel bare en mulighet til å ta disse testene. Tid er også en viktig faktor for å kunne skåre gode poeng. Dermed er en av nøklene for å utgi gode resultater, å gjøre seg kjent med spørsmålene samt strategiene som trengs for å løse de.
Heldigvis er det en del evnetester du kan ta gratis på vår nettside.
Vi ønsker at du er best mulig rustet for å lykkes som jobbsøker, og vår erfaring er at med øvelse gjør mester. Hva venter du på? Klikk på vår spørsmåls-fane for å starte nå.
En evnetest eller kognitiv evnetest er et generelt ord for arbeidertest. Disse testene er designet for å evaluere både din flytende intelligens, medfødte evne til å knytte forbindelser og gjenkjenne mønstre, din krystalliserte intelligens samt kunnskapen du har tilegnet deg gjennom utdanning og erfaring. Noen spørsmål vil inneholde matematiske ligninger som må løses, imens andre spørsmål kan være om simple maskiner eller hvordan å analysere abstrakte mønstre.
Mange av disse kan med det første virke like SAT og ACT, hvilket du kanskje gjennomførte når du søkte høyere utdanning. Uansett, så finnes det et bredt utvalg av testleverandører og tema, og ingen tester er helt like. Ettersom disse testene hovedsakelig er på nett, så er de fleste tidsbestemte flervalgstester.
Testen eller testene du tar kommer helt ann på hvilken type jobb du skal søke på. Verbal, numerisk og logiske tester er de vanligste formene for evnetester, men det er fortsatt mye variasjon innenfor disse kategoriene. Mange selskaper krever faktisk at interesserte kandidater består flere tester før de deretter vurderer søkeren i sin helhet med sammensatt poengsum.
Mange smarte kandidater antar at de ikke trenger å studere for en personlighets- evnetest før ansettelse, men det kan ikke være lenger fra sannheten. Det er sant at egnethetsvurderinger er designet for å vurdere din intelligens, og å øve vil ikke drastisk forbedre dine kognitive evner.
Men, øvelse vil hjelpe deg til å lære strategiene du trenger for å svare så effektivt som mulig på disse spørsmålene. Selv om din IQ er høyere enn 130, om du gjennomfører uten å ha øvd i det hele tatt, så kan du ikke svare etter dine beste evner. Det kan godt hende at du kan gjøre det bra, men med litt øvelse på disse evnetestene minst et par dager før testen så vil du absolutt ha et konkurransefortrinn under rekrutteringsprosessen.
Det er to nøkkeltrinn til best mulig forberedelse. Først, gjennomfør så mange spørsmål som du kan. Pass på at du fullfører disse øvelsesspørsmålene under tidsbestemte forhold. Tiden du bruker, i de fleste tilfeller, er essensielle vurderinger av testen. Uten tidsperspektivet ville det ha vært mye enklere og skåret høyt på testen.
Deretter, så må du gjennomgå svarene dine nøye. Du bør selvsagt rette feil svar, men du bør ikke stoppe opp på et spørsmål. Når du har gått igjennom alle svarene dine, burde du gå over en ekstra gang for å se om det var en enklere måte å svare på spørsmålene på.
Arbeidsgivere utfører disse testene til interesserte søkere fordi de vet hvor viktig der er å finne gode medarbeidere. Store selskaper kaster bort flere hundre tusen kroner på dårlige beslutninger og nye ansettelser som er late. Foruten omstart av rekrutteringsprosessen og opplæring av ny ansatte, så taper bedriftene prisen på intern produktivitet og arbeidsmoral.
Det verste er at dårlige arbeidstagere kan sette spor i bedriftskulturen og gjøre det vanskeligere for andre ansatte å prestere på jobb.
Ifølge forskning er intelligens, sammen med personlighet og dedikasjon, en av de viktigste egenskapene hos en ansatt. Smarte ansatte fanger opp nye ferdigheter raskere og krever mindre veiledning. De kan analysere og huske store mengder informasjon, og de kan generelt håndtere mer ansvar.
Din evnetest kommer til syvende og sist ikke til å avgjøre om du får jobben eller ikke. Men det kommer til å hjelpe deg til å sikre et intervju. Fordi personlighet og evnetester er fullstendig automatisert, vil en bestått poengsum tillate deg å gå videre til neste runde og hjelpe deg å skille deg fra konkurrentene dine.
Arbeidsgivere er avhengige av disse testene fordi de har vist seg å være svært nøyaktige. Noen mennesker er dessverre dårlige testtagere. Det som er bra er at evnetest spørsmål er standardiserte, så de forteller en ansettelsesleder mer om enkeltpersoner i en gruppe enn én sides CV, som i mange tilfeller er veldig lik andre CVer i samme bunke.
Evnetester er sjeldent enkle, og noen ganger kan det føles som om rekrutteringsprosessen er lengre enn nødvendig. Men de er viktige, og de er nøkkelen din til en mulig stilling i et stort firma med gode muligheter for vekst. Så sett av litt tid til og ta noen av våre gratis spørsmål og tester fra vår prøve database. Gjør ditt beste med forberedelsene så ofte som du kan, før du setter ut med søknaden.
Under vedlegger vi en liste med syv hoved typer av evnetester du kan møte på din jobbsøknad.
jobbsøknad. Numeriske resonnerings tester evaluerer din evne il å manipulere figurer, skrive ligninger og analysere data. Enten du gjør grunnleggende aritmetikk, fullfører en tallserie, løser et ordproblem eller regner ut en prosentandel, må du bruke matematikk. I de fleste tilfeller bør en videregående utdanning være mer enn tilstrekkelig til å svare på spørsmålene.
Verbal resonnerings tester går ut på å teste din bruk av grammatikk og tegnsetting, samt bredde i ordforråd og leseforståelse. Du må kunne bygge setninger, definere ord og svare på spørsmål om korte tekster.
Bedrifter har brukt logisk resonnerings tester mer og mer fordi de gjør en utmerket jobb å vurdere rå intelligens. På en logisk resonnerings test vil testtageren bli bedt om å analysere mønstre av abstrakte former, vurdere logiske argumenter og løse kompliserte oppgaver og gåter.
Enten de er basert på deduktive eller induktive resonnementer, vil disse spørsmålene teste din evne til å løse problemer, vurdere påstander og gjenkjenne mønstre.
Deduktiv resonnering er en form for logisk argumentasjon som bruker universelle regler for å etablere konklusjoner om bestemte tilfeller. Fordi deduktivt resonnement er veldig metodisk, er det langt mer sikkerhet involvert og langt mindre formodninger. På disse testene vil du hovedsakelig utføre syllogismer og vurdere logiske argumenter.
Du trenger ikke nødvendigvis og ha studert deduktiv resonnement eller logikk for å bestå på disse testene. Men du bør absolutt sørge for å være nøye med nøkkelord og setninger når du begynner å øve.
Induktiv resonnering, også kjent som abstrakt resonnering, er nøyaktig det omvendte av deduktiv resonnering. Deduktiv resonnering begynner med en regel og slutter med noe bestemt, derimot begynner induktiv resonnement med tilfeller og slutter med en grunnleggende teori. Det gir deg muligheten til å generalisere om en rekke tilfeller og lage teorier om individuelle hendelser.
Disse spørsmålene vil gi deg abstrakte tegninger og spørre deg om å gruppere de i kategorier, gjøre ferdig mønster, eller identifisere avvik.
Diagrammatisk resonnerings test er veldig lik induktiv resonerings test med tanke på bruk av abstrakte diagrammer. Men i motsetning til induktive resonneringsspørsmål, involverer de systemer i stedet for serier eller matriser. Her blir du gitt et diagram som representerer en problemstilling, for så å bestemme reglene som definerer forandringene.
Mekaniske og tekniske evnetester inneholder spørsmål om simple maskiner, elektroniske kretser, gir, optikk og væsker. Noen ganger vil du bli spurt om hvordan systemet fungerer. I begge tilfeller vil det bli forventet at du bruker din erfaring og bakgrunnskunnskap i fagene.
Romlig tenkning test er lik induktiv resonnering tester, men de er laget for de som ønsker en karriere innenfor ingeniørfag, arkitektur, grafiskdesign eller interiørdesign. Testen vil evaluere hvor godt du kan visualisere komplekse former i både to og tre dimensjoner. De fleste spørsmålene vil be deg enten kombinere eller snu gitte figurer i tankene dine og deretter velge det svaret som best samsvarer med det ferdige bildet.
Kognitive evnetester er laget for å ligne på IQ tester, og de kan være rettet mot arbeidssøkere på alle trinn og nivåer. De kommer som regel i form av kombinasjon av verbal, numerisk og logiske spørsmål. Søkeren må svare en god del spørsmål på veldig kort tid. Når det kommer til kognitive evnetester så er strategi virkelig nøkkelen til suksess.
Feildiagnose tester er ofte rettet mot ingeniører, mekanikere og teknikere. De ligner veldig på diagrammatiske resonnement tester. Men her så har hvert diagram en feil som du som testperson må identifisere.
Konsentrasjonsprøve er en prøve som gis til enkelte som søker på jobber som er repeterende og monotone, men krever en del fokus og konsentrasjon. Disse testene er ofte gitt til lokomotiv førere, men også mennesker som jobber innenfor administrasjon eller data analyse. På en konsentrasjonsprøve vil du bli gitt et ark med enten markeringer eller prikker og forventes å identifisere en bestemt variant. Testen er tidsbestemt og varer vanligvis mellom ti og tjue minutter.