Forsvarets rekrutteringsprosess og sesjonstester – komplett guide  [2025]

Å gjennomføre sesjon er en avgjørende del av det å bli med i Forsvaret. Sesjon er seleksjonsdagen der du som kandidat må bestå en rekke tester og vurderinger for å vise at du egner deg for militærtjeneste. I denne artikkelen får du en fullstendig oversikt over Forsvarets rekrutteringsprosess med fokus på sesjon: vi starter med et overblikk over hvordan uttaket foregår, deretter går vi gjennom steg for steg hva som skjer på selve sesjonsdagen. Du får en detaljert forklaring av de ulike testene – de teoretiske, fysiske og psykologiske – samt praktiske strategier for å forberede deg og lykkes i hver del. Til slutt ser vi på hva som skjer etter testene, og hvordan resultatene på sesjon avgjør om du blir valgt ut til tjeneste. Les videre for å lære hvordan du kan bestå sesjonstestene med glans og sikre deg en plass i Forsvaret.

Oversikt over Forsvarets rekrutteringsprosess

Norge har allmenn verneplikt, som betyr at alle tjenestedyktige 17-åringer – både menn og kvinner – må gjennom Forsvarets rekrutteringsopplegg. Prosessen består av to hovedtrinn. Trinn 1 er en online egenerklæring, et skjema med 55 spørsmål om blant annet helse, utdanning, fysisk form og motivasjon for tjeneste. Alle norske ungdommer (ca. 60 000 hvert år) fyller ut dette. Svarene brukes til å plukke ut omtrent en tredel av kullet (rundt 20 000 personer) som går videre til Trinn 2, nemlig sesjon del 2 – en oppmøtedag på et sesjonssenter. På sesjon gjennomgår kandidatene medisinsk sjekk, psykologiske tester og objektive fysiske tester. Til slutt ender cirka 9000 av de opprinnelige 60 000 opp med å bli valgt ut og innkalt til førstegangstjeneste hvert år. Med andre ord, rundt halvparten av dem som faktisk møter på sesjon, blir plukket ut til tjeneste eller utdanning i Forsvaret.

Hensikten med denne grundige seleksjonen er å sikre at de som tas inn til militæret er egnet til tjeneste, både fysisk og mentalt. «Sesjon er viktig fordi det skaper muligheten for at vi kan selektere inn gode kandidater til å forsvare landet vårt… da får vi innblikk i det mentale og fysiske,» sier en sesjonsoffiser. Med andre ord bruker Forsvaret sesjonstestene til å vurdere om du har det som trengs for militærlivet. Resultatene dine vil avgjøre om du blir funnet tjenestedyktig og hvilke oppgaver du eventuelt passer til. Merk at hvis du blir kalt inn til sesjon, så er det obligatorisk å møte – du kan ikke velge det bort (unntaket er om du har en dokumentert, alvorlig medisinsk tilstand som gjør det umulig å møte, da kan du søke fritak) Husk også at hver person kun gjennomfører sesjon én gang i livet. Du får med andre ord ikke noen ny sjanse senere, så det gjelder å stille best mulig forberedt.

Steg-for-steg: Hva skjer på sesjonsdagen?

Når du møter på sesjon (som regel det året du fyller 18, ofte i slutten av videregående), blir du tatt gjennom en fast agenda av tester og vurderinger. Typisk forløper dagen omtrent slik:

1. Registrering og informasjon: Først registrerer du deg ved ankomst og deltar på en kort informasjonsbrief. Her ønsker sesjonsstaben velkommen og forklarer dagens løp. Du får en oversikt over hvilke tester du skal gjennom, og du kan stille spørsmål hvis noe er uklart. Hensikten er å forberede kandidatene mentalt og redusere unødvendig stress.
2. Teoretisk evnetest: Den første prøven er en teoretisk evnetest på data. Dette er en kognitiv test delt i tre deler – regnestykker, figurer og ordlikhet (synonymer). Testen består av flervalgsspørsmål som måler din logiske tenkeevne, tallforståelse og ordforråd. Den gjennomføres under tidspress (rundt 50 minutter totalt for alle delene) og du får kun tatt den denne ene gangen. Dine resultater her vil gi Forsvaret et mål på din generelle evnenivå.
3. Medisinsk undersøkelse: Etter teoritesten går du til en grundig helsekontroll hos sesjonens lege. Legen går gjennom egenerklæringen din og undersøker om du oppfyller Forsvarets helsekrav. Det innebærer å teste hørsel, syn (inkludert fargesyn), høyde, vekt, hjerte, lunger, puls, blodtrykk, rygg og bein. En del av legeundersøkelsen skjer mens du kun er iført undertøy, slik at legen lett kan vurdere kroppen uten hindrende klær. Legen spør også om din psykiske helse og eventuelle plager. Alt dette for å avgjøre om du er medisinsk skikket for tjeneste – altså om det finnes noen helseproblemer som kan utgjøre en risiko eller hindre deg i å gjøre visse oppgaver.
4. Fysiske tester: Neste post er de fysiske testene, der du skal demonstrere styrke og utholdenhet. Forsvaret måler vanligvis: stående lengde (hvor langt du hopper fra stående) for å teste eksplosiv benkraft, sittende medisinballstøt (kaste en 10 kg medisinball lengst mulig fra brystet) for overkroppsstyrke, kroppsheving i bom (pull-ups) for styrke i overkropp/armar, og en løpetest på tredemølle for kondisjon. Disse testene gir et objektivt mål på din fysiske form. Resultatene dine blir notert og sammenlignet med fastsatte krav. Mange tjenester har minstekrav på disse øvelsene, så prestasjonene dine kan være utslagsgivende for hva du kvalifiserer til.
5. Samtale og veiledning: Til slutt har du en personlig sesjonssamtale med en rekrutteringsoffiser (personelloffiser). Dette er både et intervju og en rådgivningssamtale. Offiseren vil at du skal fortelle om hva du ønsker og er motivert for i Forsvaret. Du får spørsmål om du vil gjennomføre førstegangstjeneste, om du kunne tenke deg utdanning/karriere i Forsvaret, hvilke interesser du har, osv. Samtalen er svært viktig for at Forsvaret skal kunne vurdere deg helhetlig, også utover tallene fra testene. Her har du mulighet til å vise din motivasjon, holdning og personlighet. Offiseren vurderer om du virker motivert og egnet, og kan også gi råd om mulige tjenestesteder eller utdanningsløp. Ofte får du på slutten av samtalen vite foreløpig konklusjon – om du blir ansett som tjenestedyktig og hvilken gren du eventuelt skal tilhøre. I en del tilfeller får kandidatene beskjed med én gang hvilken styrke (f.eks. Hæren eller Sjøforsvaret) og kanskje hvilken måned de vil bli innkalt, mens i andre tilfeller kommer den eksakte innkallingen litt senere via posten/Min Side.

Gjennom hele dagen vil sesjonsoffiserene observere deg, ikke bare på selve testresultatene, men også hvordan du oppfører deg – om du følger instruksjoner, virker samarbeidsvillig og håndterer press på en god måte. Oppmøte med positiv innstilling, respekt og fokus vil alltid telle i din favør. Målet ditt bør være å vise at du tar utfordringene på alvor og gjør ditt beste i alle deler av sesjonen.

Detaljert gjennomgang av sesjonstester

La oss se nærmere på de ulike testene du møter på sesjon, og hvilken betydning de har for utvelgelsen av kandidater.

Teoretisk evnetest (kognitive prøver)

Den teoretiske prøven på sesjon er en generell evnetest som måler din kognitive kapasitet. Den består som nevnt av tre deler: regneferdigheter, figurforståelse og ordlikhet. Testen presenteres digitalt med flervalgsspørsmål. I regnedelen vil de fleste spørsmålene være tekstoppgaver – du får et lite scenario eller problem som krever utregning for å finne riktig svar. Det kan dreie seg om prosentregning, brøk, enkle likninger eller anvendt matematikk i hverdagslige situasjoner. Figurdelen viser serier eller matriser av figurer der du må identifisere mønstre eller hvilken figur som mangler. Dette tester logisk og abstrakt resonnering – lik den kjente Raven’s matrise-test som måler ”flytende intelligens” uavhengig av skolekunnskap. Ordlikhetsdelen er en ordforråd-test hvor du får et ord og skal velge hvilket av flere alternativer som betyr det samme (synonym) For eksempel kan du bli spurt: “Finurlig betyr det samme som…?” og så velge blant synonymer det ordet som passer (i dette tilfellet “snedig” som er korrekt).

Prøven er tidsbegrenset og relativt knapp på tid – du har om lag 50 minutter totalt, noe som gir under ett minutt per oppgave i snitt. Mange vil oppleve at oppgavene i starten av hver del er forholdsvis enkle, mens vanskelighetsgraden øker etter hvert som du svarer riktig. Det kan bli ganske utfordrende mot slutten av hver seksjon. Det er normalt at man ikke rekker å dobbeltsjekke alt, og du kan føle deg usikker på en del spørsmål – det gjelder for de fleste. Likevel, gjør så godt du kan, for scoren på denne evnetesten er svært viktig. Forsvaret bruker den teoretiske prøven til å vurdere hvilke typer stillinger du er kvalifisert for. Mange spesialiserte utdanninger og avdelinger har et minimumskrav på evnenivå. For eksempel må du ha over en viss poengscore for å konkurrere om befalsutdanning eller tekniske fag. Hvis du får en høy score, vil flere muligheter åpne seg, mens en veldig lav score kan begrense deg eller i verste fall gjøre at du ikke blir tatt inn hvis resten av kullet har betydelig bedre resultater.

Det er vanskelig å lese til en slik test på tradisjonelt vis, siden det ikke handler om faktakunnskap, men om ferdigheter. Du kan likevel forbedre ferdighetene gjennom øving. Forsvaret sier riktignok at “denne kan du ikke trene på”, men de oppfordrer samtidig til å bruke tiden godt og være forberedt. Mange velger å øve seg med eksempeloppgaver i forkant – for eksempel regneoppgaver, IQ-tester eller logiske figuroppgaver – for å bli vant til typen utfordringer og øve opp hastigheten. Det kan være lurt. Uansett, sørg for å møte uthvilt og konsentrert. Et tips er å ikke la deg knekke av vanskelige spørsmål: hvis noe virker uløselig, gjett det du tror er best og gå videre, fremfor å bruke for lang tid på ett problem. Da øker du sjansen for å svare på flere oppgaver innen tidsfristen.

Fysiske tester på sesjon

De fysiske testene på sesjon skal kontrollere at du har et grunnleggende godt treningsnivå som soldat. Per i dag er det fire øvelser som gjelder:

• Stille lengde: Her skal du hoppe lengst mulig fremover fra stående stilling med begge bein samlet. Denne øvelsen måler eksplosiv styrke i beina. Du står bak en strek, bøyer knærne og slynger deg frem uten tilløp. Resultatet måles i meter. For menn kreves typisk rundt to meter eller mer for en godkjent score, mens kvinner har noe lavere minstekrav (f.eks. omkring 1,80 m) for å oppnå en godkjent vurdering. Jo lengre du hopper, desto bedre vurdering – dette gir et bilde av spensten din.
• Medisinballstøt (10 kg, sittende): Du sitter med ryggen mot en benk og kaster en 10 kilos medisinball fremover med begge hender, litt som et bryststøt. Ballen skal kastes horisontalt ut fra brystet, og man må bruke eksplosiv kraft i armer og overkropp. Også dette måles i meter fra der ballen slippes til der den lander. Øvelsen gir en indikasjon på styrken i overkroppen – armer, skuldre, bryst og delvis kjernemuskulatur. Menn kaster naturlig nok lenger i snitt enn kvinner; eksempelvis kan et kast på rundt 3,5 meter gi toppkarakter for menn, mens for kvinner vil et lavere tall gi samme karakter.
• Kroppsheving i bom (hang-ups/pull-ups): Denne øvelsen tester styrke i overkroppen, spesielt armer, skuldre og rygg. Tradisjonelt skal menn henge i en høy bom og løfte seg (pull-ups) med strak kropp, mens kvinner noen ganger får mulighet til en variant, enten med grep håndflatene mot deg eller i en skråstilt bom (liggende kroppsheving), avhengig av opplegg. Uansett skal du løfte egen kroppsvekt gjentatte ganger. Du får poeng etter hvor mange repetisjoner du klarer med korrekt teknikk (uten å sparke eller gire). For mange er dette den mest utfordrende styrketesten, spesielt hvis man ikke har trent pull-ups på forhånd. Det finnes normalt ingen absolutt “strykkarakter” så lenge du prøver skikkelig, men svært få eller null repetisjoner vil naturligvis gi lav score og kan begrense mulighetene dine i fysiske roller.
• Løpetest på tredemølle: Kondisjonstesten foregår som regel på tredemølle der intensiteten økes trinnvis til du når makspuls eller må stoppe. Dette blir i praksis en slags intervall- eller VO₂-max-test som måler utholdenheten din. Man starter gjerne i et rolig tempo som øker hver eller annenhver minutt, eventuelt ved at stigningen øker. Testen avsluttes når kandidaten ikke orker mer eller etter et visst standardopplegg er gjennomført. Resultatet brukes til å estimere din maksimale oksygenopptak (VO₂ max) eller gi en kondisjonspoengsum som regnes om til et resultat. God kondisjon er viktig i militæret, særlig for feltoperasjoner, så Forsvaret ønsker å se at du har tilfredsstillende utholdenhet. Løpetesten er for mange den mest anstrengende delen av dagen – det er her du virkelig må presse deg.

Hver av de fysiske øvelsene gir en karakter eller et resultat som sammenlignes med Forsvarets kravskala. Forsvaret opererer ofte med skala 1 til 9, der 9 er beste oppnåelige resultat. Noen eksempler: For stående lengde vil et hopp på ca. 2,45 m tilsvare toppkarakter 9 for begge kjønn; for medisinballstøt kan rundt 3,0–3,5 m gi karakter 9; på pull-ups kan f.eks. 11–12 repetisjoner gi toppscore for menn, mens kvinner kanskje må klare 7–8 repetisjoner for samme poeng (disse tallene kan variere med Forsvarets justeringer). Løpetestenes resultater regnes om til et kondisjonstall som sammenholdes mot krav som ofte er rundt midt-på-treet for alderen din for å bestå. Det er viktig å oppnå minst minimumskravene – hvis du gjør det vesentlig dårligere enn kravet i en øvelse, kan du risikere å ikke bli tatt inn til tjeneste, spesielt hvis det er mange andre kandidater som oppfyller kravene. På den annen side, jo bedre resultater du har, desto flere valgmuligheter kan du få i tjenesten. For eksempel krever jegertjenester og andre fysiske spesialavdelinger at du ligger høyt over gjennomsnittet i fysisk yteevne.

Forsvaret ser også etter innsatsvilje. Hvis du viser sterk innsats og ikke gir opp selv om det er tungt, vil det telle positivt. Treningsgrunnlaget legges i forkant, så møt opp i best mulig form. Som Forsvaret selv påpeker: vær uthvilt og prøv deg gjerne på øvelsene før du kommer, slik at du vet hva som venter.

Forberedelse til intervju og psykologisk test

• Sett deg inn i hva tjenesten innebærer: Les om førstegangstjenesten og de ulike grenene (Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret, Heimevernet). Tenk gjennom hva som appellerer til deg. Offiseren vil ofte spørre “Hvor kunne du tenke deg å tjenestegjøre?” eller “Ønsker du å søke noen spesielle kurs/skole?”. Da er det bra om du kan svare konkret – f.eks. “Jeg er interessert i teknikk, så Luftforsvaret frister mest, kanskje som flymekaniker” eller “Jeg kunne tenke meg å prøve meg som befal etter førstegangstjenesten”. Dette viser at du har tatt initiativ til å vurdere alternativene dine.
• Tenk gjennom din motivasjon: Spør deg selv hvorfor du vil (eller kanskje ikke vil) inn i Forsvaret. Lag en mental liste over grunner. Eksempler kan være: utfordringen, lære disiplin, bidra til samfunnet, få unik erfaring, kameratskap, familiehistorie (kanskje foreldre har tjenestegjort) etc. Hvis du er usikker på om du vil, vær ærlig om det også, men nevn gjerne at du er nysgjerrig og åpen for det. Forsvaret forstår at ikke alle er 100% sikre før de har prøvd. Det viktigste er at du viser vilje til å gjøre en innsats dersom du blir tatt inn.
• Øv på en kort presentasjon av deg selv: Du vil garantert bli bedt om å fortelle litt om deg selv. Forbered en kort oppsummering: hvor du kommer fra, hva du driver med (skole, jobb), interesser, og hvorfor du tror førstegangstjeneste kan være bra for deg. Hold en positiv tone, men vær autentisk. Dette lille “elevator-pitchen” om deg selv kan du gjerne øve foran speilet eller med en venn.
• Vær ærlig på personlighetstesten: Om du får et lengre personlighetsskjema med påstander (f.eks. “Jeg liker å planlegge alt på forhånd” – Enig/Uenig), så svar etter beste evne ut fra hvordan du virkelig er. Ikke prøv å svare slik du tror Forsvaret “ønsker”, det kan slå tilbake. Testene har innebygde kontrollspørsmål som fanger opp om man pynter for mye på selvbildet. Husk: det er ikke slik at f.eks. introverte ikke slipper inn – Forsvaret trenger mange typer mennesker. Det viktigste er ærlighet.
• Vis respekt og interesse i samtalen: Enkel etikette er viktig. Hils høflig på intervjueren (stå gjerne opp, gi et fast håndtrykk om det faller naturlig). Svar ordentlig (“ja” istedenfor “mhm” og unngå slæng). La intervjueren styre, men ikke vær redd for å prate – dette er sjansen din til å vise hvem du er. Unngå å skryte uhemmet, men det er helt greit å trekke frem noe du er stolt av (“Jeg var kaptein på fotballaget, så jeg liker å ta ansvar”). Hvis du får utfordrende spørsmål (for eksempel hypotetiske dilemmaer), tenk høyt og vær oppriktig.
• Tenk på kroppsspråket: Sitt oppreist og vendt mot intervjueren. Nikke og gi øyekontakt når han/hun snakker viser at du følger med. Forsøk å unngå nervøse ticks som å vri hendene konstant eller fikle med penner – det er normalt å være nervøs, men litt bevisst kontroll kan hjelpe deg fremstå roligere. Ta det rolig, offiseren biter ikke – de ønsker jo å bli kjent med deg og hjelpe deg å finne ut av veien videre.

Etter sesjon: veien videre og uttak

Når sesjonsdagen er over, står du igjen med spente forventninger. Hva nå? For de fleste blir resultatet ett av to mulige utfall:
Klarsignal til førstegangstjeneste: Du har bestått alle nødvendige tester og Forsvaret anser deg som skikket. Dermed vil du kalles inn til førstegangstjeneste. På sesjon (eller kort tid etter) får du vite når og hvor du skal tjenestegjøre. For eksempel kan de si at “Du skal inn i Garden i juli neste år” eller “Du blir innkalt til Luftforsvaret på Ørland til høsten”. Dette kan avhenge av både Forsvarets behov og dine egne preferanser (som du oppga under intervjuet). Når du er tatt ut til tjeneste, trer verneplikten din i kraft fra 1. januar det året du fyller 19, og varer ut det året du fyller 44. Først skal du gjennomføre førstegangstjenesten (normalt 12 måneder, noen får 6 eller 18 måneder avhengig av avtjening og behov). Etterpå overføres du som regel til Heimevernet der du kan bli innkalt til årlige øvelser resten av vernepliktsperioden. Dette kan du få mer informasjon om etterpå.
Ikke tatt ut til tjeneste: Det kan hende at Forsvaret bestemmer at du ikke skal kalles inn. Kanskje du ble kjent tjenesteudyktig av medisinske årsaker, eller at testresultatene dine ikke strakk til i konkurranse med andre. Eller muligens at Forsvaret allerede har nok folk med din profil. Uansett grunn betyr dette at du i praksis er fritatt fra å avtjene førstegangstjeneste. Du har da oppfylt verneplikten din ved å møte på sesjon og trenger ikke gjøre noe mer. Noen kan oppleve blandede følelser rundt dette – lettelse for de som ikke ønsket å inn, eller skuffelse for de som faktisk ville tjenestegjøre. Husk at beslutningen er tatt ut fra en helhetsvurdering av hva som er best for både deg og Forsvaret.

Du kan følge med på Min side på Forsvarets nettsider for å se status og evt. innkalling digitalt. Normalt vil de fleste få klar beskjed ganske raskt. Hvis du er tatt ut, vil du etter hvert motta en formell innkallingsordre med detaljer om oppmøtested, dato, pakkeliste osv. Det er viktig at du bekrefter mottak av innkallingen (det kan gjøres på Min side) og leser all informasjon nøye. På Min side kan du også søke om å bytte dato eller stille andre praktiske spørsmål.

For de som ønsker en videre karriere eller utdanning i Forsvaret, er sesjon bare begynnelsen. Å bestå sesjon er et krav for alle – “sesjon er inngangsporten til alle utdanninger og jobber i Forsvaret”. Om du sikter mot Befalsskolen eller krigsskole (offisersutdanning), vil du etter førstegangstjenesten måtte gjennom en egen seleksjon som kalles Forsvarets opptak og seleksjon (FOS). På FOS blir du testet enda grundigere gjennom fysiske tester, kunnskapsprøver, dybdeintervju, og gjerne lederøvelser i felt over flere dager. Det er en tøff konkurranse. Men: den første barrièren er likevel sesjon. Uten å ha gått gjennom sesjon med tilstrekkelige resultater, kommer du ikke så langt. Det samme gjelder om du senere vil søke kontrakt i HV-I (Heimevernets innsatsstyrker) eller andre deler – sesjonsdataene dine ligger i bunn.

Avslutningsvis, husk at selv om sesjon kan virke som en “eksamen” hvor alt står på spill, så er det i bunn og grunn et opplegg for å finne rett person på rett plass. Forsvaret ønsker at både de som tas inn, og de som eventuelt slipper, skal være tjent med utfallet. Gjør du ditt beste, kan du ha god samvittighet uansett resultat. Skulle du ikke bli tatt ut og likevel brenne for å bidra, finnes det frivillige muligheter senere (f.eks. gjennom Heimevernet eller militære stillinger man kan søke på som sivilt ansatt). For de fleste som består sesjon, venter et spennende år i uniform med mye læring og personlig utvikling.

Lykke til på sesjon! Forbered deg godt, møt opp uthvilt og motivert, så har du gjort ditt. Resten ligger i Forsvarets hender – og de tar imot de dyktigste og mest motiverte kandidatene med åpne armer. Gjennom å følge rådene over, øker du sjansen for at du er en av dem som trekker i grønt og får oppleve Forsvaret fra innsiden. Ta utfordringen, og vis hva du er god for – det kan åpne døren til ditt livs opplevelse i Forsvaret.